La oss snakke om samlingsutvikling

For å vekke leselyst og bidra til elevenes læring er det viktig at skolebiblioteket tilbyr en aktuell, interessant og inspirerende boksamling. Bøkene i skolebiblioteket skal gjenspeile fagtilbudet på skolen og kjøpes inn med tanke på målgruppa, altså skoleelever i videregående skole. Men hvordan går man fram for å bygge opp en spennende samling?

Vi har nettopp gitt samlingen vår et skikkelig løft og kjøpt inn en rekke spennende bøker om kunst, film og fotografi. I dette innlegget vil jeg forklare hvordan vi tenker og jobber med samlingsutvikling gjennom hele året på Elvebakken videregående skole.

Innkjøp og budsjett

Budsjettåret starter i januar og pengene skal fordeles utover hele året. En tommelfingerregel når vi snakker om budsjett til skolebibliotek er at man bør kunne kjøpe inn én bok per elev per år. På Elvebakken går det 1450 elever. Dersom vi sier at gjennomsnittsprisen på en ny bok er kr 300, burde mitt bibliotek ha et innkjøpsbudsjett på kr 435 000. Det hadde vært flott.

Vi har et innkjøpsbudsjett på kr 200 000 per år. (Lærebokbudsjettet er naturligvis en annen budsjettpost.) Det høres kanskje mye ut for noen, men bøker er dyrt, og for å kunne holde samlingen vår av fag- og skjønnlitteratur aktuell og interessant, er det viktig med god tilvekst.

Hvordan vet skolebibliotekaren hva som skal kjøpes inn? Vi har naturligvis en plan. For det første skal samlingen gjenspeile de fagene og studieretningene som tilbys ved skolen. Elvebakken tilbyr blant annet de kreative studieretningene Kunst, design og arkitektur og Medier og kommunikasjon. Da er det naturlig å bygge opp en samling med bøker om kunsthistorie, kunstkritikk, fotografi og grafisk design for å nevne noen eksempler. Da jeg jobbet på Valle Hovin videregående skole som ligger integrert i Vålerengas fotballstadion, var det naturlig å bygge opp en samling med fristende fotballbøker. For det andre skal samlingen vekke elevenes nysgjerrighet og leselyst. Helt siden jeg begynte som skolebibliotekar har jeg ønsket å skape en samling som eksponerer elever for litteratur de ikke visste at de ville like. Jeg føler et ansvar for å vise elevene veien til god litteratur som de ikke nødvendigvis vet så mye om. Engasjementet mitt for å skape leseglede har vært en rød tråd i hele min skolebibliotekarkarriere. Allerede i 2009 skrev jeg om dette i et innlegg på bloggen min Leselyst.

Å kjøpe inn bøker krever at man har kunnskap til å ta gode valg. Vi bibliotekarer må ha kunnskap om hvilke føringer som ligger i læreplanene og om hva som kreves av elever i videregående skole i ulike fag. Det er en forutsetning at vi følger med på hva som blir gitt ut, og tenker gjennom hvilke prosjekter som gjennomføres til hvilke tider av året. På den måten kan for eksempel skolebiblioteket tilby helt nye bøker til et leseprosjekt. Min kollega og jeg går systematisk gjennom fagboksamlingen jevnlig for å gi de ulike fagene et løft. Jeg fordeler innkjøp utover hele året, slik at det alltid skal være noe aktuelt på nyhetshylla.

I tillegg oppfordrer vi selvfølgelig elever og lærere til å komme med innkjøpsønsker. Men å basere samlingsutviklingen på deres ønsker alene skaper ikke en god samling. Det er bibliotekarene som sitter med kunnskap om hvilke bøker vi allerede har og hvilke bøker som faktisk egner seg i et skolebibliotek.

Kassering

Skal skolebiblioteket være et arkiv eller en levende ressurs? Dette retoriske spørsmålet stiller Klara Önnerfält og Lotta Davidson-Bask i Klaras och Lottas skolbibliotek (Önnerfält & Davidson-Bask, 2021, s. 59). Skolebiblioteket må nødvendigvis være en levende ressurs! Det betyr blant annet at vi ikke kan ta vare på alt, selv om det kan være gode bøker. For at nye bøker skal få plass på hyllene, må andre vike. Vi har begrenset hylleplass i skolebiblioteket og når det blir for fullt på hyllene finner ikke elevene fram til den litteraturen de egentlig trenger.

En annen viktig del av kasseringsjobben er å fjerne alle bøker som er klissete, lefsete, møkkete, skriblet i, seige eller fulle av tomatsuppe. Disse kasseres fortløpende. Det er veldig demotiverende å få en bok som er slitt. Derfor er det uhyre viktig at de bøkene vi tilbyr er i god stand. Tenk om du kommer til biblioteket for å låne en bok, kanskje den eneste boka du leser i løpet av et år, og så får du utdelt en lefse som nesten ikke henger sammen. Det er ikke veldig motiverende.

Formidling

Samlingsutvikling handler ikke minst om formidling, samarbeid og utlån. Det berører faktisk det meste av det vi holder på med i skolebiblioteket. Du kan ha en kjempefin samling med bøker, men dersom du ikke snakker om utvalget og viser frem samlingen til elever og lærere vil du heller ikke få lånt ut bøkene. Hvis vi skal få til spennende formidlingsprosjekter, er vi avhengige av å samarbeide med de ulike fagseksjonene og knytte formidlingen til det elevene holder på med i de ulike fagene. Dette er skolebibliotekets kretsløp, så og si. De fleste av innleggene på denne bloggen handler om samarbeid og formidling, så jeg kommer ikke til å utdype det videre her.

Samlingsutvikling handler til slutt om å kjenne sin egen skolebiblioteksamling, slik at man vet hva man trenger og hva man kan tilby til enhver tid. Skolebibliotekarer får god oversikt når vi katalogiserer og gjør bøkene klare til utlån. Gjennom å låne og lese bøkene selv, får vi enda bedre innsikt i litteraturen vi tilbyr, og hvem bøkene kan passe for. Og når elevene spør om jeg har lest alle bøkene i biblioteket, lar jeg dem naturligvis tro det.

Skolebibliotekarer er interesserte i å tilby et bredt og godt utvalg litteratur som støtter elevenes læring og som inspirerer lærernes undervisning. Hver gang jeg pakker opp en eske med bøker til biblioteket, gleder jeg meg til å vise frem hva vi har kjøpt, til både elever og lærere. Denne gleden vekker leselysten også hos mottakerne.

Konklusjonen min er den samme som jeg skrev på Leselyst i 2009: Så lenge jeg jobber som skolebibliotekar skal jeg «fortsette å vise elevene de flotte tegneseriene, de smale diktsamlingene, de rare novellene og de gode romanene. Fordi livet er for kort til å lese dårlig litteratur!»

Kilder

Hagen, I. S. (2009, 9.oktober). Verden på norsk – «Hjemlengsel». Leselyst. http://metaingrid.blogspot.com/2009/10/verden-pa-norsk-hjemlengsel.html

Önnerfält, K. & Davidson-Bask, L. (2021) Klaras och Lottas skolbibliotek – ideer och förslag från Flödet. Lund: BTJ Förlag