Folkehelse og livsmestring har kommet inn i den overordnede delen av læreplanen som ett av de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Temaet skal gi elevene kompetanse som «fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Hva kan litteraturen si om folkehelsa, og hva har litteraturen å si for folkehelsa? Det er to spørsmål jeg stiller i foredraget Folkehelsa og litteraturen.
De siste par ukene har jeg samarbeidet med norsklærerne om å knytte folkehelsa til skjønnlitteraturen, nærmere bestemt til et leseprosjekt på vg1 studiespesialisering. Åtte klasser har etter tur vært innom skolebiblioteket for høre foredraget, og for å låne hver sin valgfrie samtidsroman. Jeg er opptatt av at elevene skal få velge fritt fra bibliotekets samling, slik at alle finner en bok som kan interessere dem, og slik at de blir kjent med utvalget i biblioteket. Jeg lager alltid en utstilling i tilknytning til presentasjoner for elevene, slik at det blir lettere for dem å se hva vi har å tilby. I dette innlegget har jeg valgt å gjengi store deler av presentasjonen jeg har holdt for elevene, for å vise dere hvordan jeg knytter litterære eksempler til temaet.
Jeg åpnet med å snakke om Carl Frode Tillers drama Folkehelsa, som ble skrevet til Trondheim Open i 2007. Folkehelsa er et fortettet drama hvor karakterene samles rundt middagsbordet, og hvor gamle konflikter ulmer under overflaten, og samtalen går i stå. Ekteparet Egil og Silje har alt, men er likevel ikke fornøyde. Samtalen rundt bordet preges av språklige og kroppspråklige hersketeknikker. Tiller tar med seg den fortettede dialogen i dette kammerspillet videre inn i romantrilogien Innsirkling. Karakterene i Tillers forfatterskap er komplekse, og kontrasten er ofte stor mellom hvordan de oppfatter seg selv og hvordan de fremstår i relasjon til andre. Tiller evner å si noe allmenngyldig ut fra det partikulære. For eksempel gjennom fortellingene om David som har mistet hukommelsen i Innsirkling. Her skisserer Tiller ikke bare opp historien om ett menneske, han lar også fortellingene til dem som stod David nær komme fram. Dermed skisserer han opp historien om oss, om Norge etter olja, om norsk samtidshistorie. Gjennom å undersøke menneskers utfordringer og problemer kan litteraturen gi oss et innblikk i hva det vil si å være menneske.
For å undersøke temaet ytterligere snakket jeg om tre undertemaer: mobilitet, klasse og sykdom. Gjennom å ta utgangspunkt i disse tre underkategoriene og vise elevene eksempler på romaner hvor disse temaene utforskes, håper jeg å vekke leselysten til elevene, å pirre nysgjerrigheten deres og få dem til å utforske disse temaene videre.
Mobilitet
Tomas Espedal er en av mange forfattere som bruker vandringen som en metode for å utforske livet og undersøke hva det å gå har å si for menneskelig erfaring. Å gå er en relativt langsom aktivitet, sammenlignet med å bruke andre framkomstmidler. Når man går har man større mulighet til å la tankene fare og være en del av landskapet eller byrommet man beveger seg i. Romanen Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) starter i skitne bygater i Bergen sentrum. Forfatteren i romanen har nådd bunnen i livet, kjæresten har gått fra ham, han føler seg forlatt, fordrukken og ensom. Dermed bestemmer han seg for å gå, for å søke etter en ny mening i tilværelsen. For som han selv sier i boken: «Man tenker ikke bedre når man går. Man tenker annerledes.» (Espedal, 2006, s. 27)
En annen forfatter som søker en ny mening med tilværelsen, er Erlend Loe, som nylig ga ut essayet Forhandle med virkeligheten – Ett år på ett hjul, om å sykle på en enhjulsykkel i et helt år. Enhjulingen er et enkelt, men likevel avansert framkomstmiddel som krever visse ferdigheter og øvelse for å kunne manøvrere. Samtidig kan enhjulingen være et bilde på det å finne en ny mening i livet, en ny balanse om du vil.
Men sykling er ikke noe nytt virkemiddel i Loes litteratur. Allerede i romanen Naiv. Super. fra 1996 innleder han med et sitat av den kjente syklisten Gary Fisher: «Anybody who rides a bike is a friend of mine.» Naiv. Super. handler om en ung mann som mister livsgnisten på sin 25-årsdag. Han sykler til universitetet og sier fra seg plassen på hovedfag, flytter inn i brorens leilighet som han får låne et par måneder mens broren bor i Amerika, og kjøper seg et Brio bankebrett.
I Naiv.Super. brukes ulike transportmidler for å åpne opp verden for hovedpersonen. Etterhvert byttes sykkelen ut med bil, som gjør at han får øynene opp for ei jente som han tenker at han vil bli kjæreste med. Tempoet i romanen øker i takt med transportmidlene han benytter seg av. Bilen fører altså hovedpersonen ut på nye eventyr, utvider horisonten hans og setter ham i kontakt med nye mennesker. Ved å introdusere nye transportmidler i romanen øker samtidig romanens tempo og til slutt reiser han med fly til New York for å besøke broren. Han befinner seg altså i metropolen hvor alt har en helt annen rytme enn den vi så i begynnelsen av romanen.
Klasse
En av høstens mest omtalte bøker er andreromanen til Zeshan Shakar, Gul bok. Og som baksideteksten på boka sier: «Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka.» (Shakar, 2020). Gul bok handler om Mani. Han er nyutdannet økonom med innvandrerbakgrunn og får seg jobb i Oppvekstdepartementet, men hadde helst ønsket seg jobb i det private næringslivet. Kjæresten Meena er farmasøyt og finner drømmejobben med en gang, mens Mani har strevd med å komme inn på arbeidsmarkedet. I begynnelsen av boka bor han hjemme hos faren sin på Haugenstua. Faren er ufør etter en arbeidsulykke som taxisjåfør og klarer seg dårlig uten Manis støtte. Diskrepansen mellom det livet han er i ferd med å få og det livet han har fra før, er svært stor, og Mani føler seg plutselig ikke hjemme noe sted. I vennegjengen hans har livene til de ulike vennene tatt forskjellige retninger, én døde av overdose, ei jente jobber i skobutikk mens Mani altså vil gjøre karriere i byråkratiet. Som nyansatt byråkrat må han lære seg et stammespråk i departementet. På jobben må han lære seg de kulturelle kodene til den privilegerte middelklassen, for eksempel hva slags mat man spiser i lunsjen, at kollegene drar på hytta i helgene og hører på dagsnytt atten for å følge med på nyhetene. Å sjonglere et liv mellom ulike sosiale miljøer er en krevende øvelse, ikke minst når han i tillegg må ta seg av sin psykisk syke far.
Sykdom
Å være pårørende til familiemedlemmer med psykiske lidelser er også tema i Helene Guåkers ungdomsroman Høgspenning livsfare. Her møter vi Lea som kommer fra gård og som akkurat har flyttet på hybel for å gå på musikklinja på videregående. Der kjenner hun ingen, og det er både en befrielse, men også en forbannelse. For Lea har ei mor som er psykisk syk. Hun ligger bare på sofaen og har mistet livsgnisten fullstendig. Lea ønsker ikke noe mer enn å tenne lyset i moren igjen slik at alt kan bli som før. Denne hemmeligheten bærer hun på inni seg, mens hun bestemmer seg for å ikle seg en maske i møte med medelever og lærere på den nye skolen. Hun finner opp sitt alter ego, Vilde. Vilde er det stikk motsatte av hvordan Lea føler seg: Hun er kul og tøff og kjapp i replikken. Hun får seg til og med en kjæreste. Det er ikke vanskelig for oss lesere å forstå at dette ikke holder i lengden. Guåker gir et realistisk innblikk i hvordan det er å leve med en psykisk syk forelder, hvordan mange unge iscenesetter seg selv for å holde ut i hverdagen, men også at det er mulig å få støtte dersom man våger å be om hjelp.
Å be om hjelp er på mange måter også tema i Olaug Nilssens siste roman Yt etter evne, få etter behov. Nilssen er en prisbelønt forfatter som skapte overskrifter og en viktig debatt med sin forrige roman Tung tids tale. En sterk roman basert på forfatterens egne erfaringer med å få et barn med en sjelden form for autisme. I Tung tids tale kritiserte og pirket Olaug Nilssen borti problematiske aspekter ved et byråkratisert hjelpeapparat i Norge.
Årets utgivelse er mindre selvbiografisk. Den er også preget av mer humor enn den forrige boka. Moren til den funksjonshemmede gutten, Lea, er utslitt og har diagnostisert seg selv med kronisk utmattelsessyndrom. Hun har overlatt ansvaret for sønnen sin til søsteren Rakel som ofrer seg for å ta vare på nevøen. Rakel er misfornøyd med besteforeldrene til Benjamin som prioriterer å hjelpe den tredje søsteren Linda. Linda er gift og har to barn og legekarriere. Romanen tar for seg utfordringene en familie står overfor når ingen lenger klarer å ta ansvaret. Hvor går grensene for fellesskapstenkning, individets behov og utviklingsmuligheter og oppofrelse for sine nærmeste når én i familien trenger hjelp hele tiden.
Avslutning
Utgangspunktet for foredraget Folkehelsa og litteraturen var spørsmålene: Hva kan skjønnlitteraturen si om folkehelsa? Og hva har skjønnlitteratur å si for folkehelsa?
Gjennom å vise elevene eksempler på romaner som handler om mobilitet, klasse og sykdom har jeg forsøkt å vise at samtidslitteraturen kan si oss noe om hva det vil si å være et menneske i vår tid, om hvordan vi lever våre små og store liv, og om hvordan folkehelsa påvirker livene våre.
Litteraturen gir oss noen verktøy til å forstå den verden vi lever i, den lærer oss å håndtere virkeligheten vi har rundt oss og kan sette oss i stand til å forstå omgivelsene våre bedre. I litteraturen kan vi kjenne oss igjen, eller vi kan få innblikk i andres situasjon og livsvalg.
Selv om læreplanen er forandret er mandatet mitt som skolebibliotekar fortsatt det samme: å hjelpe elever til å finne veien til litteraturen, og tenne en gnist av leselyst som forhåpentligvis vil sette dem i stand til å forstå verden rundt oss bedre.
Kilder:
- Espedal, T. (2006). Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Oslo: Gyldendal.
- Guåker, H. (2020). Høgspenning livsfare. Oslo: Samlaget
- Loe, E. (1996). Naiv. Super. Oslo: Cappelen.
- Loe, E. (2020). Forhandle med virkeligheten. Ett år på ett hjul. Oslo: Cappelen Damm
- Nilssen, O. (2020). Yt etter evne, få etter behov. Oslo: Samlaget
- Shakar, Z. (2020). Gul bok. Oslo: Gyldendal.
- Tiller, C.F. (2007). Innsirkling. Oslo: Aschehoug
- Tiller, C.F. (2009). Folkehelsa. Oslo: Aschehoug
- Utdanningsdirektoratet. 2020. Overordnet del. Folkehelse og livsmestring. udir.no. Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/?lang=nob (Hentet 09.november 2020)
Et rom med innsikt 
Tilbaketråkk: Ingen arbeidsuke er lik – Et rom med innsikt