Bokanbefaling Ukategorisert

Morskap i norsk samtidslitteratur

I sommer har jeg lest tre romaner som handler om å få – eller ikke få – barn, skrevet av tre unge kvinner. Er morskap blitt en tematisk tendens i norsk samtidslitteratur?

Å få barn er helt alminnelig, men likevel en ualminnelig stor opplevelse for de fleste foreldre. I skjønnlitteraturen har de mer problematiske sidene ved graviditet, fødsel og morskap blitt utforsket på ulikt vis i flere gode romaner den siste tiden. I sommer har jeg lest tre romaner som handler om å få – eller ikke få – barn, skrevet av tre unge kvinner. Er morskap blitt en tematisk tendens i norsk samtidslitteratur?

I Senteret av Victoria Durnak møter vi en nybakt, ensom, alenemor som strever med fødselsdepresjon. Kjæresten gjorde det slutt da han fikk vite at hun var gravid:

Det hadde kanskje vært annerledes om vi var to om det. Men faren var ikke med gjennom graviditeten, og under fødselen gjorde han sikkert noe avslappende og helt hverdagslig, spiste pizza eller hang med en kompis. Det var han som fikk meg til å forlate Oslo. Jeg kunne ikke få babyen der, lage meg et liv med det gamle tett på.

(Durnak, 2017, s.8)

Hun bestemmer seg for å flytte fra Oslo til Skien for å starte et nytt liv der. Hun kjenner ingen i småbyen i Telemark, og for å komme seg ut blant folk legger hun sin daglige trilletur til Herkules kjøpesenter. Barnet hun triller med seg, er en slags ting hun forholder seg til med stor avstand. Hun føler ingen kjærlighet eller tilknytning til babyen, som forblir navnløs. På kjøpesenteret er hun ikke alene, men likevel ikke sammen med andre. Hun forsøker å bli kjent med noen tilfeldige personer som hun tenker hun kan innlede vennskap med, som naskeren Tiril. Og hun går planmessig til verks for å innlede samtaler med ulike butikkmedarbeidere, med ulikt hell. Det er viktig for henne å kunne styre hvem hun skal ha kontakt med og ikke. I sosiale medier, som mammasider på nettet, slenger hun ut spørsmål og får svar deretter, men hun bestemmer selv når hun logger av og på og trenger ikke å forholde seg til menneskene bak kommentarene. Avstanden til dem hun kjenner (i Oslo), opprettholdes ved at hun later som hun er veldig opptatt og ikke kan ta imot besøk. I korte kapitler som heter Hallo? avviser hun den hjelpen hun tilbys, men som hun så sårt trenger. Durnak skriver godt om ensomhet og om den fremmedgjortheten hovedpersonen føler overfor sin datter og sin nye livssituasjon.

Den neste romanen jeg leste var Voksne mennesker av Marie Aubert. Auberts litterære debut, novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem (2016), er en av mine favorittsamlinger. Da Voksne mennesker kom ut i midten av juli, ilte jeg til nærmeste bokhandel og kjøpte den umiddelbart. Forventningene mine ble innfridd. Voksne mennesker handler om Ida (40), arkitekt, storesøster, singel og barnløs. Hun ønsker å få barn og bestemmer seg for å fryse ned egg på en fertilitets-klinikk i Sverige før det er for sent, i påvente av å finne den rette mannen å bli gravid med. Handlingen i romanen er lagt til en sommertur til familiehytta hvor hun sammen med søsteren, hennes mann og bonusbarn, skal feire morens fødselsdag. Og her er det duket for flere lag med intense familiekonflikter: sjalusidramaet mellom Ida og lillesøsteren, stefaren som ingen egentlig liker, og en frekk flørt med svogeren. Voksne mennesker er en studie i hva som gjør en voksen. Ida vekker både irritasjon og sympati hos meg som leser. Hun er fryktelig selvopptatt, men samtidig trenger hun også støtte og anerkjennelse fra dem rundt seg. Romanen stiller spørsmål ved hva som gir deg en identitet som voksen, når du ikke har barn.

«For hva vil du egentlig med livet? Om ikke en familie, en flokk med unger, som du skal se vokse opp, som du skal gi deg selv til, forme». (Strømsborg, 2019, s.162.) Spørsmålet om hva som gir livet mening uten barn er noe hovedpersonen i Linn Strømsborgs nyeste roman Aldri, aldri, aldri kontinuerlig må svare på. Hun har det motsatte utgangspunktet til Ida i Voksne mennesker: Hun har aldri ønsket å få barn. Romanen tematiserer frivillig barnløshet og retten til å velge bort å bli mor. For hvordan føles det når du er i midten av tredveåra og hele samfunnet rundt deg forventer at du skal bli gravid? Strømsborg belyser familielivet fra forskjellige vinkler: venneparet som er midt i ammetåka, kjæresten som gjør det slutt fordi han innser at han faktisk ønsker å bli far en gang, moren som har et anstrengt forhold til hovedpersonens besteforeldre fordi de tilsynelatende fikk barn av plikt, ikke lyst. Til tross for press fra alle kanter står hovedpersonen på sitt: Hun vil ikke ha barn. Aldri, aldri aldri er en velskrevet og godt komponert roman, som både provoserer og får meg til å tenke.

Disse tre romanene føyer seg inn i en rekke romaner om morskap i norsk samtidslitteratur. På hver sin måte sier de noe om at det å få barn innebærer en stor omveltning i livet, enten det dreier seg om å beholde barnet alene, ikke kunne få barn, eller velge å leve et liv uten barn. Men de sier også noe om forventningene man opplever fra samfunnet rundt oss om at alle voksne kvinner skal ønske å bli mor. Hovedpersonen i Senteret blir overrasket når hun ikke overstrømmes av kjærlighet til den lille babyen: «Så fort jeg ser henne her ute tenkte jeg, kommer jeg til å bli glad i henne. Kanskje til og med elske henne. Så feil tok jeg.» (Durnak, 2017, s. 8) De kvinnelige hovedpersonene i Senteret, Voksne mennesker og Aldri, aldri, aldri forholder seg til samfunnets forventninger om morskap på forskjellige måter. Felles for dem er at de føler et press utenfra om at de må få barn, ellers er de ikke voksne kvinner. Sammen bidrar romanene til å belyse morskap og kvinneliv i samfunnsdebatten.

Litteraturliste:

  • Aubert, M. (2019). Voksne mennesker. Oslo: Oktober
  • Durnak, V. (2017). Senteret. Oslo: Flamme forlag
  • Strømsborg, L. (2019). Aldri, aldri, aldri. Oslo: Flamme forlag

Bildene er lastet ned fra forlagenes hjemmesider.

0 kommentarer på “Morskap i norsk samtidslitteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: