Bokanbefaling

Kvelningsfornemmelse

Omslagsbilde fra Pax forlag

En bil farer utfor kanten av en avsidesliggende landevei og kjører gjennom et autovern som er «rustet til en blondekant» (Oates, s. 16). Sjåføren er en 55 år gammel amerikansk senator, ved siden av seg har han Kelly Kelleher, en 26 år gammel kvinne. Bilen raser ut i marsklandet og synker ned i det svarte vannet. Senatoren, som forblir navnløs gjennom hele romanen, sparker seg løs og kommer seg ut, mens jenta sitter fast og blir forlatt i mørket for å dø.

Svart vann er Joyce Carol Oates siste roman på norsk. Romanen handler om sex, makt og politikk. Forhold mellom en eldre mann i maktposisjon og en velutdannet ung kvinne, som tiltrekkes av en innflytelsesrik politiker, er et ikke ukjent fenomen. Oates trekker blant annet veksler på Chappaquiddick-ulykken i 1969, der Senator Edward Kennedy kjørte ut og etterlot sin yngre kvinnelige passasjer for å dø. Romanen ble utgitt på engelsk i 1992, men har fått fornyet aktualitet gjennom #metoo og foreligger nå i norsk oversettelse ved Tone Formo.

Komposisjonen i denne korte romanen er som en nedadgående spiral. Vi vet allerede på første side hvordan denne kjøreturen kommer til å ende – med en Toyota veltet ut i det svarte, fossende vannet. Her virvles fortid og nåtid sammen i en klaustrofobisk kamp mot døden, som gir leseren kvelningsfornemmelser i takt med at vannet strømmer inn i bilen. Kelly Kelleher og senatoren møtes på en 4.juli-fest på landstedet til venninnens foreldre på en øy på den amerikanske østkysten. Maktforholdet mellom de to hovedpersonene er hele tiden i ubalanse. Han er på fornavn med henne, mens hun kaller ham bare senatoren. Det er en intimitet mellom dem – lovnaden om at de skal kjøre avsted sammen for å ha sex på senatorens motell, berøringen av hennes nakne skuldre, og et kyss på stranden – likevel forblir de fremmede for hverandre. Dette understrekes ytterligere av at senatoren sparker henne i hodet for å komme ut av bilen, før han forlater åstedet uten å hjelpe henne. Vi klamrer oss likevel til håpet om at Kelly skal klare å komme seg ut av bilvraket. «Her. Jeg er her.» repeteres helt til hun ikke er lenger.

Jeg plukket opp Oates bok fordi jeg holder på med Kjærlighetens antarktis av Sara Stridsberg, og de to romanene minner om hverandre og kan absolutt leses i sammenheng. Nå ser jeg fram til å ta fatt på resten av Stridsbergs roman.

Oates, J. C. (2019). Svart vann. Oslo: Pax. Oversatt av Tone Formo

Skolebibliotekar med et brennende engasjement for leselyst, læring og skolebibliotek. Jeg er utdannet litteraturviter og jobber som faglig leder for læringssenteret ved Elvebakken videregående skole i Oslo.

0 kommentarer på “Kvelningsfornemmelse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: