En ny selvbiografisk tegneserie kaster lys over tyskernes oppgjør med andre verdenskrig og gir et sterkt innblikk i hvordan krigen har satt sine spor i en helt vanlig tysk familie.

Omslagsbildet er en pastisj over «Vandreren over tåkehavet» av den tyske romantikkens mester Caspar David Friedrich.

Tegneserieskaper Nora Krug er født og oppvokst i Tyskland, men har etablert seg og stiftet familie i USA i voksen alder. Familie er et nøkkelord i denne sammenhengen. I sine ferske memoarer i tegneserieformat  Heimat – A German Family Album, utforsker Krug sin egen, nære familiehistorie. Boka er også dedisert «to my old family and my new family». 

Krug tilhører den andre generasjonen tyskere født etter andre verdenskrig. 
Som tysker i utlandet føler hun stadig på en skam over å være tysk og en skyldfølelse for tyskernes handlinger under krigen. På grunn av sin tyske aksent blir hun ofte konfrontert med sin nasjonalitet og folks fordommer mot Tyskland. På skolen lærte hun om krigen og om Holocaust, men aldri noe om hva som skjedde i hennes egen hjemby. Dette har fått Krug til å reflektere over hva hun egentlig vet om sin egen familiehistorie. Og hvordan kan hun egentlig vite hvem hun er, hvis hun ikke forstår hvor hun kommer fra?

Heimat er et ord det er vanskelig å oversette. Det kan bety både hjemland og hjem, men også følelsen av tilhørighet, eller det å føle seg hjemme et bestemt sted. Begrepet omfatter en romlig dimensjon, en tidsdimensjon, en sosial og en kulturell dimensjon. Heimat knyttes derfor ofte til det stedet du ble født og oppvokst, og de omgivelsene du ble oppdratt i, både sosialt og kulturelt.  Begrepet heimat egner seg derfor godt som tittel på Krugs bok. Hun forsøker å finne ut hvor hun hører hjemme. 

Nora Krug bestemmer seg for å lage et familiealbum, en slags collage. Hennes blanding av historiske fotografier, familiefotografier og tegninger danner en personlig stil. Hele boken er håndskrevet, noe som skaper en nærhet mellom leseren og forfatteren. For å komme nærmere en forståelse av sin egen identitet har Krug blant annet laget flere encyklopediske oppslag over små hverdagslige ting som hun savner fra hjemlandet:  som Hansaplaster, soppturer i skogen og UHU-lim. 

Ved hjelp av brev, skolebøker, samtaler med slektninger og flere undersøkelser i  arkiver fra krigen, forsøker Krug å nøste opp alle de unevnelige delene av familiehistorien sin: fantes det nazisympatisører blant slektningene, eller gjorde de motstand?  Var noen medskyldige i jødedeportasjonen, eller forsøkte de å hjelpe jødene i landsbyen der de bodde? Og hva skjedde egentlig da onkel Franz Karl døde som SS-soldat i Italia, bare 18 år gammel?

Krug viser med Heimat hvordan den kollektive (krigs-)historien flettes inn i folks private familiehistorie og virker inn på fortellingen om oss selv, også flere generasjoner etter krigen. Ett sentralt spørsmål hun stiller seg mot slutten av boka forblir ubesvart: hvem ville vi vært som familie hvis krigen aldri hadde funnet sted? 

Krug, N. (2018). Heimat – A German Family Album. London: Particular Books

Skolebibliotekar med et brennende engasjement for leselyst, læring og skolebibliotek. Jeg er utdannet litteraturviter og jobber som faglig leder for læringssenteret ved Elvebakken videregående skole i Oslo.

0 kommentarer på “Heimat

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: