Lesing Skolebibliotek

Er det virkelig det samme hva unger leser?

Bibliotekkopp
Gode skolebibliotek bidrar til å øke elevenes leselyst og gi dem gode leseopplevelser!

Tidligere denne uka kom nyheten om at regjeringen bevilger 30 millioner kroner til leselyst i Norge i Bokåret 2019. Hurra! Kulturministeren har gitt forvalteransvaret til Nasjonalbiblioteket, og de har ansatt Liv Gulbrandsen til å dele ut pengene til gode formidlingsprosjekter over hele landet. Jeg gleder meg!

Da kulturminister Trine Skei Grande holdt tale for biblioteksektoren, bokbransjen og organisasjoner som jobber med litteraturformidling, kunne jeg imidlertid ikke la være å henge meg opp i uttalelsen (som ble gjentatt to ganger): «Æ skit oppi ka onga læs, bare dæm læs!».

For er det egentlig det samme hva ungene våre leser, bare de leser?

På den ene siden forstår jeg hva kulturministeren mener. Lesing er viktig for barns utvikling og læring, og da er det bra med mengdetrening. Ergo, bare barna leser, er det det samme hva slags tekst det er. Barn som leser mye, har bedre forutsetninger for å klare seg på skolen og å mestre utfordringer videre i livet. Dessuten er det mange andre aktiviteter som stjeler barns oppmerksomhet i vår tid. Jeg vil tro at mange foreldre kjenner seg igjen i at barna tilbringer mye tid foran en skjerm, heller enn å lese en bok. Så når ungene endelig leser, burde man være glade for det, og ikke bry seg om hva de leser.

På den andre siden er jeg grunnleggende uenig i kulturministerens påstand. Gjennom mine 13 år som skolebibliotekar har jeg bestrebet meg på å finne fram til de beste bøkene til elevene mine. For meg har det alltid vært et mål å få unge lesere til å få øynene opp for ulike typer litteratur, nye forfatterskap, forskjellige sjangre, korte, lange, lettleste eller kompliserte bøker, men alltid bøker av god litterær kvalitet! Bøker som gjør at de må strekke seg litt lenger for å prøve å forstå. Bøker som får elevene til å tenke nytt, annerledes, som vekker nysgjerrighet og begeistring, som provoserer eller vekker engasjement.

Som skolebibliotekar i videregående skole ønsker jeg å vekke den leselysten som mange tenåringer dessverre har mistet på veien, men som de kanskje finner tilbake til fordi jeg anbefaler en god bok. Jeg ønsker at de kommer tilbake og spør om å låne en til, jeg ønsker samtaler om det de har lest, jeg ønsker å skape et rom for lesing og læring og tilby alle elever tilgang til de samme ressursene uavhengig av bakgrunnen deres. Jeg vil at de som ikke har tilgang til bøker hjemme, skal få det samme tilbudet som dem som har hyllene fulle. Jeg ønsker å se gløden i øynene deres når de har oppdaget at boka de lånte i skolebiblioteket (fordi de måtte lese), faktisk var veldig interessant! Jeg ønsker at de skal bli kritiske lesere og forsøke å lese noe de ikke har hørt om før. Jeg ønsker at litteraturen skal åpne et vindu mot verden og gi dem noe å tenke på. Jeg ønsker å gi gode leseopplevelser til dem som stokker om på bokstavene, eller ikke kan så godt norsk ennå. Jeg har troen på at elever som får lov til å velge lesestoff selv, fra et godt utrustet, oppdatert og interessant skolebibliotek, blir glade i å lese. Hadde jeg ment at det var det samme hva vi hadde på hyllene i skolebiblioteket, det samme hva jeg tilbød elevene, så hadde jeg ikke klart å se meg selv i speilet om morgenen.

For noen år tilbake fikk jeg denne meldingen fra en tidligere elev: «Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg har vært som hadde en så flink bibliotekar da jeg gikk på Sandvika. Du fant fram bøker som jeg nå aldri ville vært foruten, og ved å anbefale meg disse bøkene har du i stor grad påvirket hvor jeg er i dag. Det er jeg veldig takknemlig for!»

Nei, det er ikke det samme hva ungene eller ungdommene leser. «God litteratur utvider vår forståelse av det menneskelige og gir oss en dypere forståelse av vår eksistens», skriver Geir Gulliksen i essayet Om litterær kvalitet og det menneskelige. Og med det i bakhodet gleder jeg meg til å ta fatt på Bokåret 2019, og fortsetter arbeidet med å vise veien til fabelaktige tegneserier, smale diktsamlinger, artige noveller eller gode romaner. Fordi livet er for kort til å lese dårlig litteratur!

Skolebibliotekar med et brennende engasjement for leselyst, læring og skolebibliotek. Jeg er utdannet litteraturviter og jobber som faglig leder for læringssenteret ved Elvebakken videregående skole i Oslo.

0 kommentarer på “Er det virkelig det samme hva unger leser?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: