Europa3Kalenderen viser mai måned, og det er på tide med en liten oppdatering om Europaprosjektet. Jeg har, som nevnt tidligere, satt meg fore å lese én bok fra hvert land i Europa i 2018. Jeg startet friskt i begynnelsen av januar og kom fort i gang, men så var det plutselig mange fotballbøker jeg måtte lese til jobben, og noen lydbøker fra andre deler av verden som jeg hørte på til og fra jobb, og så var det plutselig mai. Så selv om jeg har lest 25 bøker hittil i år, er bare 10 bøker fra forskjellige land i Europa. Det betyr at jeg har 36 bøker igjen å lese før nyttår.

Begeistring

Når jeg snakker med folk om Europaprosjektet blir de veldig begeistret. Enten får de lyst til å sette i gang med det samme selv (bibliotekaren jubler inni seg!), eller så tipser de meg om sine egne europeiske favoritter (hurra!). På den måten får jeg veldig mange gode innspill og fine samtaler om litteratur. Ofte starter disse samtalene med spørsmålet: «Hvor mange land er det egentlig i Europa?» Det er et definisjonsspørsmål, men jeg forholder meg til at det er 46 land (ifølge Store Norske Leksikon). Oppfølgingsspørsmålet er da: «Hvilken bok skal du lese fra Vatikanstaten og San Marino?» I utgangspunktet leser jeg bøker fra de landene som er lettest tilgjengelig først, og dersom jeg får tid, og det faktisk gis ut bøker på språk jeg kan lese fra de minste landene, så skal jeg gi dem en sjanse. Det er mer enn nok å lese.

Kriterier

Likevel følger jeg noen bestemte kriterier når jeg velger hvilke bøker jeg skal lese. For det første  ønsker jeg å lese samtidslitteratur. I denne omgang lar jeg de gamle grekerne vike for en beksvart moderne odyssé, og jeg leser St Aubyn istedenfor Shakespeare. Jeg ønsker å lære noe om hvordan verden ser ut fra andre deler av kontinentet, akkurat nå. For det andre ønsker jeg å konsentrere meg om skjønnlitteratur. Hittil har jeg bare lest romaner, men jeg har noen novellesamlinger på ønskelista, og det kan hende jeg kommer til å velge fortellende sakprosa også. For det tredje lar jeg meg styre av nysgjerrighet og leselystprinsippet. Jeg finner enorm glede i å snuble over spennende og for meg ukjente titler i min søken etter bøker fra Europa. Bøker som jeg ellers aldri ville ha funnet frem til hadde det ikke vært for dette prosjektet. Å lete etter gode bøker er en skattejakt, og denne skattejakten er noe av det jeg setter aller høyest med hele leseprosjektet.

Mange spørsmål

Kan man se noen tendenser i europeisk samtidslitteratur? Hva slags skjønnlitteratur blir oversatt til norsk? Hvilke land er representert og ansett som viktige? Hvem bestemmer hvilke bøker som skal gis ut i norsk oversettelse? Er det økonomiske motiver eller politiske som står bak? Hvilke forlag satser på oversatt litteratur? Hvilke oversettelser er spesielt gode? Er det noen land i Europa som ikke er representert? Hvorfor det? Hvor vanskelig er det å finne litteratur fra alle landene? Finnes det noen temaer som går igjen? Hvordan er litteraturen i Øst-Europa? Alle disse spørsmålene har jeg tenkt mye på de siste månedene, og jeg håper jeg kan besvare dem før året er omme.

Forhåpentligvis vil Europaprosjektet løfte fram bøker som flere andre også får lyst til å lese. På den måten håper jeg at min litteraturformidling kan bidra til at flere lesere oppdager litteratur de ikke ville oppdaget på egenhånd. Jeg lover å gjøre mitt for at det fortsatt skal bli en spennende reise gjennom Europas samtidslitteratur!

Europa4
To sterke, nye romaner som handler om å miste sitt voksne barn

Skolebibliotekar med et brennende engasjement for leselyst, læring og skolebibliotek. Jeg er utdannet litteraturviter og jobber som faglig leder for læringssenteret ved Elvebakken videregående skole i Oslo.

2 kommentarer på “Europaprosjektet

  1. Asbjørn Øverås

    Spennende prosjekt og jeg vil jo ikke ødelegge skattejakten, men hvis du ikke har en polsk roman, ville jeg definitivt anbefale Taksim, av den store polske forfatteren Stasiuk. Er kommet i Pocket i samme serie som Kerankals Reparere de levende. Døren av ungarske Magda Szabo er det vel fare for at du kjenner fra før av og hvis du noen gang velger å skli over i noe annet sjangermessig, så er sveitsiske Nicolas Bouviers reiseskildring Bruken av verden, en av de vakreste og mest poetiske bøker jeg har lest i denne sjangeren. Beste hilsener fra entusiastisk og ikke uhildet redaktør.

    Liker

    • Ingrid

      Takk for gode tips, Asbjørn! Jeg er en stor beundrer av Sidespor-serien og gleder meg til både Hundevakta og Taksim. (Sistnevnte har jeg riktignok i den gamle, innbundne utgaven.) Beste hilsen Ingrid

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: