Den niende kunstart – Om tegneserieformidling i skolebibliotek

Tirsdag 06.02.2018 møttes skolebibliotekarer i den videregående skolen i Oslo til fagforumsmøte på FUBIAK – Furuset Bibliotek og Ativitetshus. I den anledning ble jeg spurt om jeg kunne holde foredrag om tegneserier og formidling av tegenserier i skolebibliotek. Dette innlegget er en bearbeidet versjon av foredraget.

Jeg har blitt spurt om jeg kan snakke om hvordan jeg driver tegneserieformidling i skolebiblioteket. Først tenkte jeg at jeg har jo ikke gjort noe spesielt med tegneserier i det siste. Men så tenkte jeg meg om og svarte ja, for det er jo faktisk sånn at jeg formidler tegneserier hele tiden!

Jeg bygger opp en grunnstamme i skolebiblioteket ved Valle Hovin videregående skole og der inngår  en fin samling av ulike tegneserier. Og jeg har sett en tendens til at lånerne mine leser tegneserier, at det er en måte å trekke dem inn i bibliotekets øvrige samling på. Så når man blir spurt om å snakke om noe man brenner for, da bør man takke ja!

I det følgende skal jeg derfor snakke om hvorfor jeg mener det er viktig å ha en god tegneseiresamling, jeg skal si litt om hvordan jeg formidler tegneserier i skolebiblioteket og gi dere noen eksempler på gode serier som jeg synes alle burde ha!

Hva er en tegneserie?

Mange forbinder fortsatt tegneserier med ren underholdning, noe litt barnslig og lettvint. Noen har også en forestilling om at tegneserier er lettleste fordi det er så mange bilder, og lite tekst. En definisjonsavklaring er derfor på sin plass. Ifølge Scott McCloud er tegneserier: «Tegnede og andre bilder plassert side om side i bevisst rekkefølge, med den hensikt å formidle informasjon og/eller fremkalle en estetisk reaksjon hos leseren.» (Holen, 2017) Tegneserier regnes gjerne som den niende kunstart og er altså ikke en sjanger. Men innenfor tegneseriekunsten finnes det mange forskjellige sjangre: Manga, superhelt-serier, horror, humor og tegneserieromaner for å nevne noen. Det finnes dessuten serier helt uten ord, og det finnes serier som inneholder mye tekst. Og som alle andre medier vi tilbyr elevene våre, kreves det at vi setter oss inn i hva vi har å tilby og at vi formidler det vi har på hyllene, slik at nye lesere finner veien til de gode seriene!

Tegneserier i alle fag

Tegneserier
Bruk tegneserier i temautstillinger. Her fra markeringen av Holocaustdagen 27. januar.

Jeg leser mye tegneserier selv og trekker gjerne inn tegneserieeksempler når jeg holder bokprat eller lager utstillinger. Et formidlingstips er altså å inkludere en tengeserie hver gang du har bokprat. Og trekk gjerne fram tegneserier når det kan relateres til en oppgave elevene jobber med. I forrige uke jobbet elevene  med et skriveprosjekt om USA i engelsk, og da kunne jeg blant annet vise fram tegneserien March, som er historien om borgerrettighetsforkjemperen og kongressmannen John Lewis.

Jeg har tidligere hatt stor suksess med å presentere tegneserier  i programfagene Historie og filosofi og Politikk og menneskerettigheter. Mange kjente filosofer og tenkere er portrettert i tegneseriebiografier, for eksempel Bertrand Russell (Logicomix), Rosa Luxemburg (Red Rosa) og Henry David Thoreau (Thoreau: A sublime life). Det kan være en fin inngang til å lære om en persons liv og virke.

I programfaget Psykologi finnes det mange tegneserier som man kan bruke for å illustrere ulike psykiske lidelser, for eksempel Epileptic av David B., Swallow Me Whole av Nate Powell, eller Lighter Than My Shadow av Katie Green. Ved hjelp av bilde og tekst er det mulig å fremstille hva som skjer både på innsiden og utsiden av mennesket samtidig.

Fremtidens araber del 1–3 kan bidra til å sette midtøstenkonflikten i perspektiv og brukes i samfunnsfag og nyere historie. Og Moderator er en humoristisk dystopisk fremtidsvisjon der et nettroll («hva var det jeg sa?»)og en SV-er (med sykkelhjelm) overlever katastrofen og må samarbeide for å klare seg i et utslettet Oslo.

Eller hvorfor ikke bruke Futen som eksempel på mytologiske skikkelser i norsk folketro, i norskfaget på vg2.

Det er utallige muligheter til å utvide horisonten både til elever og lærere (og bibliotekarer) om man formidler tegneserier i skolebiblioteket!

Maus av Art Spiegelman

Maus27.januar hvert år markeres den internasjonale Holocaustdagen. En av de aller sterkeste framstillingene av jødenes lidelser i utryddingsleiren Auschwitz er tegneserien Maus av Art Spiegelman. En biografisk tegneserie i «funny animals»-stil, hvor alle jødene er framstilt som mus og alle de tyske nazistene som katter. Spiegelmans foreldre, Vladek og Anja, overlevde Auschwitz og flyttet til Amerika etter krigen. Der får de sønnen Art i 1948, som vokser opp i skyggen av Holocaust. Moren Anja begår selvmord i 1968. Og i 1971 bestemmer Art seg for å snakke med faren om opplevelsene deres under krigen. Forholdet mellom far og sønn er anstrengt, men faren går med på å fortelle sin historie. Maus foregår altså på to plan. For det første er det en nåtidsfortelling hvor den voksne sønnen snakker med sin aldrende, kranglevorne far. Så er det framstillingen av opplevelsene før og under krigen, slik faren forteller dem til sønnen, gjengitt både i ord og tegning av Art Spiegelman. Ofte er disse to narrativene stilt ved siden av hverandre eller overlappende.

Maus er igjen aktuell, siden den nettopp er oversatt til bokmål av Alexander Leborg. Fredag 2. februar overvar jeg en nærlesning av Maus på Litteraturhuset, hvor Lars Fiske og Marte Michelet samtalte om boka med journalist Erle Marie Sørheim. Der ble det påpekt at Art Spiegelmans biografiske tegneserie markerte et skille i hvordan man så på tegneserier. Tegneserier var lenge forbundet med lettbeint underholdning, humor og superhelter. Før Maus var det ingen som ville finne på å nevne Holocaust og tegneserie i samme setning. Spiegelman brakte alvoret inn i tegneseriekunsten.

The Great War

Joe Sacco er en tegneserieskaper som har vært viktig for den dokumentariske tegneserien. Han er mest kjent for sine journalistiske tegneserier, men jeg vil trekke fram et helt annet verk av Sacco som jeg er veldig begeistret for. The Great War skildrer det første døgnet i slaget ved Somme og er et kjempestort panoramabilde av krigshandlingene 1.juli 1916. Utbrettsboka, som består av 24 paneler, kan leses på vanlig måte ved å bla fra side til side, men den kan også brettes ut til et 7 meter langt panoramabilde. Det følger også med et forklarende hefte med kommentarer til hvert panel, skrevet av historiker Adam Hochschild. For å formidle dette verket har jeg laget en iMovie-trailer som et eksempel på hvordan man kan formidle bøker i biblioteket digitalt.

The Great War fra Ingrid Svennevig Hagen på Vimeo.

 

Da jeg hadde laget denne filmen ble jeg imidlertid litt usikker på om jeg kunne vise den, eller om den viste for mye av åndsverket til Joe Sacco i en kunstnerisk bearbeidelse. Jeg forhørte meg med andre skolebibliotekarer, men de var også usikre. Derfor kontaktet jeg forlaget W.W. Norton i New York og fikk raskt svar om at det var i orden, bare det kom tydelig fram hvem som står bak utgivelsen. Dermed ble dette også en historie om opphavsrett og etterrettelighet. The Great War egner seg godt til et undervisningsopplegg  hvor elevene kan ta for seg ett panel hver og fortelle noe om hva som skjedde, og hvem som var involvert.

Ms. Marvel

Marvel
Dan er en av elevene som låner tegneserier i skolebiblioteket. Ms. Marvel er en av de mest populære seriene for øyeblikket.

En superhelt-serie som har slått an hos oss i år, er Ms. Marvel. Hovedpersonen Kamala Khan er en ung muslimsk jente som vokser opp i Jersey City med prestasjonspress og foreldrenes høye forventninger til seg – stor gjenkjennelsesfaktor for elevene våre, vil jeg tro. På fritiden skriver Kamala fanfiction og henger med venner. Helt til hun en dag oppdager at hun har superkrefter! Dette byr i den første boka på veldig komiske situasjoner, hvor hun prøver å håndtere den nye kroppen sin. Ikke ulikt hvor fremmedgjort ungdom kan føle seg i sin egen kropp, bare ti ganger verre og mye mer komisk. Ms. Marvel er også første gang en muslim er hovedperson i Marvel-universet. Serien handler om å finne sin egen identitet og styrke.

For å besvare det som var utgangspunktet for dette foredraget vil jeg si: Tegneserier kan være med på å utvide horisonten til elevene våre. Lesing av skjønnlitteratur kan lære elevene om hva det vil si å være menneske, tegeneserier kan ha den samme effekten. Å lese tegneserier kan i tillegg representere en annen måte å tilegne seg fag på, som jeg håper at eksemplene mine har vist dere.

Kilder:

Holen, Ø. (2017, 06 27). Tegneserier. Hentet 02 06, 2018 fra Store norske leksikon: https://snl.no/tegneserier

 

 

Reklamer

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s